«Crazy Ex-Girlfriend» og Seriøs Simpel Komedie

Crazy Ex-Girlfriend har kanskje den dårligste tittelen på TV. Den gjør en elendig jobb med å selge seriens kvaliteter, og leder i alle fall mine tanker til noe simpelt, reduktivt og i verste fall kvinnefiendtlig. En ser kanskje for seg en stakkars ‘straight man’ torturert på ‘artig’ vis av en slitsom dameskikkelse. Neppe forestiller man seg en komedie med grenseløs empati for sine mest ødelagte karakterer, og mye å si om usunne forhold, mental helse, og rollen historier spiller i hvordan vi lever livene våre. Og så er det en musikal!

crazy-ex-girlfriend-season-2

Rebecca forestiller seg hvordan Josh vil se henne bare hun blir god i bordtennis.

Rachel Bloom var for bare noen år siden en middels velkjent internett-komiker, med et knippe gode og godt likte komiske musikkvideoer på Youtube, Cracked og FunnyOrDie. Så pitchet hun og Aline Broosh McKenna (som skrev The Devil Wears Prada) en rekke amerikanske TV-kanaler en sitcom om Rebecca Bunch (spilt av Bloom) en dreven advokat som i et øyeblikks desperasjon river hele livet sitt opp med roten og flyttet til motsatt kyst fordi hun traff barndoms-crushet Josh på gaten en dag. Serien starter som en ganske simpel historie om en besatt dame som jakter kjærligheten og karakterne rundt henne, malt ble bred pensel. Men ganske snart begynner serien å problematisere oppførselen til karakterene. Er det Rebecca gjør sunt? Hvorfor er hun egentlig her? Hvorfor hjelper venner og bekjente henne? Hva feiler det…alle, egentlig? Hvorfor er de her, og hvorfor er de ikke…lykkelige?

Kampen for å få serien laget var hard (de landet til sist på CW) og har ikke blitt belønnet med gode seertall, en liten tragedie. At serien i det hele tatt har overlevd lenge nok til å få en tredje sesong er et lite mirakel (og nok drevet av at Crazy Ex-Girlfriend (CEGF) er en prisbelønnet kritikeryndling, som hjelper CWs image).

170802-cxgf

Heather, Paula, Rebecca og Valencia

CEGF har et stort persongalleri og det vil ikke gjøre noen som ikke har sett serien noen tjeneste å ramse dem opp her. Men de er med svært få unntak alle mangelfulle mennesker med et mangfold av dårlige mestringsstrategier for å takle problemer i eget liv. Noen lever ut sitt veletablerte liv gjennom ustabile venner, andre rømmer ansvar til den grad at de søker tilflukt i religion. Atter andre døyver nakne nerver med alkohol, noen spinner hjulene og er livredd for å gå inn i en ny fase av livet. Men de er alle også sympatiske, tidvis rause, morsomme og veldig menneskelige. Alle blir de trukket inn i Rebbeca sin virvelvind av et liv og en sykelig besettelse med Josh Chan, gutten som smilte til henne den sommeren de var på leir sammen, som er siste gang Rebecca kan huske at ting var ok, og derfor øyeblikket hun klamrer seg til når krisen slår inn.

 

Det jeg vil frem til er at jeg kan forestille meg en verden der CEGF er en veldig menneskelig og ærlig dramaserie, og jeg tror karakterene og store deler av plottet kunne overlevd i en sånn kontekst. Heldigvis er CEGF en musikalsk komedie! I tillegg til syrlige kommentarer, sight-gags og en god dose flause-humor – der du sittet litt sammenknytt fordi karakterene dummer seg ut – inneholder hver episode mellom to og fire musikalske nummer som varierer mellom stilparodier og direkte sitater av kjente musikal-standarder. Disse er konsekvent strålende IMO, men jeg vil unngå å dele de absolutte toppene fordi de gjerne kommer som del av sentrale hendelser i plottet. Under følger et lite knippe sanger som ikke er plottkritiske, som en smakebit:

CEGF er en av mine absolutt favoritt-serier noensinne. Ukentlig faller jeg ned et youtube-hull der jeg ser sangene fra serien om og om igjen. Jeg har flere ganger tatt opp serien, karakterer og øyeblikk med min egen psykolog som brukbare utgangspunkt for diskusjon. Jeg ser meg selv igjen og igjen. Det har begynt å snike seg inn i referanse-biblioteket mitt, og det er ingenting tristere enn å referere til noe ingen har sett. Om du ikke har gitt den en sjanse håper jeg du vil gjøre det i framtiden. Den er et imponerende stykke håndtverk.

Om du ble nysgjerrig / allerede er fan, her er mer for den sultne:

  • Allison Shoemaker har skrevet detaljerte og innsiktsfulle anmeldelser av hver episode for The A.V. Club
  • Youtubekanalen «Bagels after Midnight» gjør tidvis latterlig dyptgående analyse av CEGF fra mange perspektiv, og svarer kritikk.
  • Podcasten Crazy Ex-GirlFans
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s