Now I’m a believer!

Det føles som om alle løper rundt i skolegården og leker at gulvet er lava. Og at jeg har stått på sidelinjen og tenkt at leken ser gøy ut, men at jeg ikke klarer å forestille meg at gulvet er lava. Så jeg har tenkt og tenkt. Jeg har snudd ryggen til de lekende barna, gått i andre enden av skolegården og latt som om jeg ikke ville være med. Men nå til sist har et av de andre barna sagt til meg «neinei, gulvet er ikke lava, gulvet er glass!«, og det var egentlig alt jeg trengte for å kunne bli med å leke.

I forrige innlegg beskrev jeg hvordan jeg har danset til og fra et knippe emner gjennom hele livet, og det jeg i størst grad har fått et nytt forhold til er (ny)paganisme. Men hva er det? Fra gammelt av har paganisme betydd folkereligion, eller senere ikke-abrahamisk religion i vesten. «paganus» er et latinsk ord for en som bor på landsbygda. Paganisme i dag er et begrep hovedsaklig brukt om gjenkonstruksjoner av eldre, ofte polyteistiske (mange guder) eller panenteistiske (gud i alt) religioner. Men, «gjenkonstruksjon» er ikke helt dekkende, for mange tar inspirasjon fra senere eller separate tradisjoner. Den eldste og kanskje mest kjente av disse er Wicca (som er duoteistisk), men man har paganistiske grupper i egyptisk, gresk, romersk, slavisk, keltisk og norønn tradisjon (f.eks åsatru-felleskapet her til lands) og enda flere. En har også eklektiske personer og grupper som tar inspirasjon fra mange eller alle av disse. Noen henter til og med materiale fra science fiction og fantasy-litteratur.

Som jeg såvidt nevnte i forrige innlegg var det ved å lese John Halstead sine mange blogger at jeg endelig fikk hull på paganisme-ballongen min. Det var ved å bruke Jung sine idéer om det ubevisste, erketyper og symboler. Jeg anbefaler å lese Halstead sit innlegg «What the heck is Jungian Polytheism», det var det første jeg støtte på og gir en ganske klar oppsummering av hva det er snakk om (og linker videre til andre relaterte innlegg). Kort(ere) fortalt, det handler om å forholde seg til ‘erketypene’ eller ur-bildene i det felles ubevisste på en hengiven eller sakral måte – å ha omgang med sider av seg selv i en religiøs form, hovedsaklig gjennom ritualer. Janet og Stewart Farrar, som har skrevet mange sentrale bøker om Wicca, skrev at «Det ubevisste snakker til oss [bevisstheten] gjennom drømmer. Vi [det bevisste jeg] snakker til det ubevisste gjennom ritualer».

De som er oppdatert på slikt vet kanskje at Jung sine teorier om det ubevisste ikke akkurat er ortodoks psykologi, og selv om hans tenkemåte har hatt vind i seilene så var dens glansdager for snaue 100 år siden. Det er en samtale jeg har måttet ha, og fortsetter å ha, med meg selv. Jeg har innsett at jeg ikke trenger at teorien har en målbar, observerbar virkelighet, så lenge den ikke tråkker på andre, elder, mer fundamentale og «felles» deler av verdensbildet. Jungisk polyteisme plasserer gudene i den psykologiske og symbolske sfære, og unngår dermed forestillinger om magi eller annet overnaturlig muffens. Om så denne oppfatningen bygger på en misforståelse av psykologi, så kan jeg leve med det fordi «skaden» er veldig lokal, bare til min forståelse av usynlige deler av eget hode, ikke hvordan fysikkens lover, biologi, evolusjon etc. etc. henger sammen.

Dette innlegget koker egentlig ned til en link jeg vil anbefale folk å klikke på, og et slags religiøst ‘ut av skapet’ øyeblikk for meg selv. Jeg vil fortsette å utvikle og finne nye nyanser i hvordan jeg ser på dette emnet ettersom jeg leser og oppdager nye filosofier, men akkurat nå er jeg bare glad for å ha funnet hvordan jeg kan få i både pose og sekk: beholde et humanistisk, vitenskaplig basert verdensbilde, og en mystisk indre verden, en religiøs estetikk, historie og identitet jeg er komfortabel med.

Reklamer

4 kommentarer om “Now I’m a believer!

  1. Tine Katrine sier:

    Enten er jeg litt for trøtt, eller så var det litt for mange store ord her til at jeg klarte å forstå alt. Mest sannsynlig det første. Men, hurra for å finne ut av ting og sånt!

    Liker

  2. Måsen sier:

    Fint at du finner en måte la lidenskapene dine ta den plassen du ønsker, uten at du føler at det truer verdensbildet ditt 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s